Håndtering av fremmede plantearter

Håndtering av fremmede plantearter

Håndter fremmede arter fra hageavfallet ditt riktig – kast det i restavfallsdunken! Er det store mengder kan du levere det på din nærmeste gjenvinningsstajon.RynkeroseRynkerose (Rosa Rugosa)

Enkelte plantearter hører ikke naturlig hjemme i norsk natur og anses i dag for å gjøre stor skade, og er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Disse artene har samlebetegnelsen fremmede plantearter.

Rynkerose (Rosa Rugosa)

Rynkerose (Rosa Rugosa)

Slik håndterer du hageavfallet
Mindre mengder av høyrisiko-avfall (for eksempel blomsterstander, frøkapsler, eller potteplanter med blindpassasjerer) kan legges i restavfallsdunken. Alt restavfall fra private husholdninger i Sør-Trøndelag forbrennes ved så høye temperaturer at artene vil bli destruert. Du kan også levere til nærmeste gjenvinningsstasjon.
Legg aldri hageavfall på andres eiendom, i nærheten av vernede område, nært vann og vassdrag eller andre steder i naturen der faren for spredning av avfallet er stor.

Problemet med fremmede plantearter
Innførsel og spredning av fremmede plantearter er globalt sett en av de største truslene mot biologisk mangfold. Artene kan ha store økologiske konsekvenser ved spredning til naturen blant annet fordi de konkurrere med ville planter, og i verste fall utrydder artene som naturlig hører til i naturen. Dette kan igjen påvirke insekter og andre som er avhengig av den naturlige villfloraen.
De økende problemene med fremmede plantearter er grunn til bekymring, ikke minst den negative effekten disse har i verneområdene våre. Truede arter opptrer ofte på få lokaliteter og i lavt antall, noe som gjør dem lettere utsatt for endrede livsbetingelser.

Hva kan du som hageeier gjøre for å hjelpe?
Tenk nøye gjennom hvilke plantearter du ønsker å ha i hagen.
Sjekk ut om at du velger plantearter som ikke medfører risiko for miljø eller planters, dyrs, eller menneskers helse.
Unngå å bruke planteartene som er listet opp nedenfor i din hage, de medfører størst risiko for norske økosystemer.
Følg med på hvordan planteartene sprer seg. Det er ikke sikkert naboen din vil ha de samme artene, så hold kontroll på plantene dine.
Hos plantearter som formerer seg ved frø, kan spredning holdes i sjakk ved klipping av blomsterstandene eller å drive slått slik at det ikke dannes frø.
Plantearter som sprer seg ved knoppskyting eller jordutløpere må holdes aktivt i sjakk eller fjernes ved luking. Som siste utvei kan artene fjernes ved sprøyting.
Ved kjøp av nye planter, sjekk både plante og rotklump for plantesykdommer og blindpassasjerer, eksempelvis snegler og egg.


Liste med et utvalg av fremmede plantearter
Nedenfor er en liste med noen av de fremmede planteartene vi må være obs på. De formerer seg lett og trives i det norske klimaet.
De kan derfor bre seg vidt utover i landet.

Rynkerose (Rosa rugosa)

Har vært en av de mest populære rosebuskene i omsetning i Norge. Vanlige former er med røde, hvite og fylte blomster.
Rynkerose er tilpasset liv i sand og mager jord, som på for eksempel strender.
Planter i hager er ikke problematisk. Problemet oppstår når frø og plantedeler havner langs grusveier og på sandstrender,
og særlig der bruken er redusert eller opphørt. Da har rynkerosen vist seg å kunne spre seg og danne ugjennomtrengelig
kratt. For naturverdiene betyr dette at andre plantearter skygges ut og forsvinner.
Bekjemping: Kutt ned planten, grav opp røtter og sprøyt det som eventuelt kommer opp.

Foto: Øystein Størkersen/DN

Foto: Øystein Størkersen/DN

Hagelupin (Lupinuspolyphyllus)

Er en velkjent plante langs veikanter og elvebredder i Norge.
Arten er i dag i rask spredning over hele landet.
Denne blomsten forplanter seg i store bestander som fortrenger andre plantearter og
endrer livsmiljøet blant annet for truede insektarter langs vassdrag.
Bekjemping: nedkapping over flere sesonger, må slås før de setter frø.

Foto: Anveig N. Wist

Foto: Anveig N. Wist

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og Tromsøpalme (Heracleum persium)

De spres på egen hånd langs samferdselsårer, vassdrag, men også gjennom plantebytter.
Planten har store og flikete blad og har bred, hvit blomsterskjerm. Plantene når ofte rundt to meters høyde.
Bestander av disse artene fortrenger alle andre plantearter. Plantens saft skaper hudutslett i kombinasjon med direkte sollys.
Det er brukt store ressurser på å bekjempe dem i Norge og andre land.
Bekjemping: fjerning av blomsterstander før de rekker å frø seg og kapping av stengel/voksepunkt er effektive tiltak.

 

Foto: Eli Fremstad

Foto: Eli Fremstad

Parkslirekne (Fallopia japonica) og kjempeslirekne (Fallaopia sachalinensis)

Plantene forekommer i dag i økende grad langs veier og spres primært gjennom flytting av jord og salg/bytte.
Store, brede blad og bambusaktig fremtoning. Populære prydplanter i norske hager.
Vokser raskt og kan bli 2-3 meter høye. Hver rotbit gir opphav til en ny plante.
Bekjemping: kjemiske preparat.

Foto: Anveig Nordtug Wist

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)

Arten har spredd seg fra hageanlegg til fuktige skoger, elvekanter og veigrøfter.
Blomstrer rikt med røde og attraktive blomster med spore. Kan bli 1-1,5 meter høy.
Frøene spretter ut av frøkapslene ved berøring.
Den fortrenger alle andre planter der den får spre seg og dekker skogbunnen fullstendig.
Bekjemping: som en ettårig plante slås plantene ned før blomstring og dermed hindrer spredning av frø.

Foto: Sigmund Meisfjord

Foto: Sigmund Meisfjord

Legepestrot (Petasites Hybridus)

Planten har blitt spredt ut fra dyrkning med biter av jordstengelen som slår rot der jorden er næringsrik og fuktig nok.
Arealer som blir invadert av legepestrot blir fort ganske artsfattige.
Den regionale spredningen skjer relativt langsomt, men arten får negativ virkning på artsmangfoldet der den etablerer seg.
Bekjemping: kjemiske preparat.

Foto: Åslaug Viken

Foto: Åslaug Viken

Skogskjegg (Aruncus dioicus)

Den forekommer fortsatt i omsetning og salg/bytte, og er i sterk spredning fra hager til skoger og skogkanter
og langs veianlegg. Populær prydplante i norske hager og hageanlegg.
Plantene kan bli inntil 1-1,5 meter høy og gjenkjennes på sine 30-50 cm lange gulhvite blomstertopper.
Arten konkurrerer ut andre planter og kan dekke skogbunnen fullstendig.
Bekjemping: fjerne planter med røtter, eventuelt med kjemiske preparat.

Foto: Øystein Størkersen/DN

Foto: Øystein Størkersen/DN

Platanlønn (Acer pseudoplantanus) og Spisslønn (Acer plantanooides)

Det kan være vanskelig å skille mellom disse to artene.
Begge er treslag som kjennes ved sine store flikete blad og raske vekst.
Begge sprer hvert år store mengder vingefrukter, og er i kraftig spredning i Norge
fra tuntre, hageanlegg og plantinger langs vei.
De konkurrerer raskt ut andre treslag som hassel, bjørk og alm.
Dette fører til sterk endring i økologiske betingelser for andre planter og dyr, som da blir sterkt redusert i antall.
Bekjemping:

Foto: Øystein Størkersen/DN

Foto: Øystein Størkersen/DN

 I tillegg til fremmede plantearter må du være obs på disse…
 IberiaskogsneglIberiaskogsnegl er spredt ved at sneglen har fulgt med som blindpassasjer i plantesendinger og ved forflytting av
masse, paller, treemballasje osv. I motsetning til mange andre snegler spiser iberiaskogsnegl levende plantematerialer, noe som gjør den til en fryktet skadegjører. I Trøndelag er det varierende utbredelse, i noen kommuner er det mye av den, i andre kommuner er den ikke observert. Ved anskaffelse av planter er det viktig å sjekke rotklumpen for snegler. Eggene legges fra slutten av august til slutten av september og klekkes fram til slutten av november. Se etter egg i denne perioden.
Foto: Lisbeth Gederaas

Foto: Lisbeth Gederaas

Askeskuddsopp (Chalara fraxinea)

Askeskuddsopp har ført til en av de største katastrofer som har rammet trær i Nord-Europa.
Den fører til at ask visner og dør, de første symptomene på smitte er døde skudd i trekrona.
Askeskuddsopp har spredd seg fort på Østlandet og Sørlandet, og kommer spesielt til Trondheim og Orkdal i Trøndelag
ved handel.
Landet er delt inn i tre soner: smitta-, observasjons-, og smittefri sone.
Sør-Trøndelag er i smittefri sone, unntatt Trondheim og Orkdal som er i observasjonssonen.
Det skal ikke skje omsetning/flytting av aska fra smitta- og observasjonssone til områder i smittefri sone.
Det er heller ikke lov med import fra utlandet.

Foto: Bonsak Hammeraas

Foto: Bonsak Hammeraas

Potetskadegjører

Potet er utsatt for en rekke skadegjørere som kan føre til store avlingstap. Eksempler er hvit og gul potetcystenematode,
mørk og lys ringråte og potetkreft. Bruk kun egenprodusert eller sertifisert settepotet i din hage.
Bruk aldri importert matpotet som settepotet. Det er ikke tillat med nabosalg eller bytte av settepotet.
Det er heller ikke tillatt å ta med seg matpotet fra andre land uten plantesunnhetssertifikat.

Foto: Bonsak Hammeraas

Foto: Bonsak Hammeraas

 


Har du spørsmål om håndtering av avfall kan du kontakte oss på telefon 72 48 37 00 eller sende e-post til firmapost@hamos.no.

19.juni 2015 kom det en forskrift om fremmede arter som trer i kraft 1. januar 2016.
Hvis du ønsker å lese mer om fremmede plantearter kan du gå inn på www.miljodirektoratet.no eller www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/.
Kilde: Hageselskapet i Sør-Trøndelag og Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag